Hagehistorie
Hageanlegg har oftest fulgt endringer og trender innen kunsten, og en har mange eksempler på at nye eiere har justert eller endret hagens form og innhold. Så - med mange eiere av Kronstad har en god del endret seg både med hus og hage, kanskje mest hagen.
På Kronstad, som andre steder, har nok beplantningen startet med en nytteveksthage. Siden vi har lite eller ingenting å bygge på, må vi se litt på hva som var tilfelle ellers i Bergen, for fine prydhager fantes allerede fra midten av I 500-tallet. Renessansehagene dominerte, med sine strengt symmetrisk oppbygde anlegg gjerne oppdelt i 4-kantede felt (kvarterer).
Vårløker som krokus, snø- og klosterklokker, påske- og pinseliljer, blåstjerne og perleblom fantes alle fra midten av 1600-tallet, og finnes i hagen i dag. Plener omkranset av kantblomster kunne ofte dominere, og enkeltstående syriner og roser var gjerne plassert i disse plenene. I mindre hager var det vanlig med en tilhørende nyttevekstavdeling for grønnsaker, bærbusker, og kanskje et eller flere frukttrær, alt etter disponibelt areal.
Kronstad gård er påført med navn på kart fra ca. 1740. Huset er med, men noen hage er ikke inntegnet. Det at huset er tatt med på kartet, viser at eiendommen var viktig, og en hage kan godt tenkes å ha eksistert her.
Om en besøker gården i dag, blir man først møtt av en delvis eksisterende lindealle. Trærne er gamle, og antas å ha vært plantet omkring 1800, eller på slutten av 1700-tallet. Dimensjonene på trærne passer med det en har i alleen opp til Damsgård hovedgård og i Allegaten nærmest Geofysisk institutt (Florida).Vi vet at lindetrærne i Allegaten ble plantet i 1753.
Innenfor murene på Kronstad ser en til venstre en siste rest av en gammel hagtornhekk. Dette er et gammelt hageelement, muligens like gammelt som lindene og noen av løkplantene. De fleste av trærne forøvrig er yngre, og antakelig plantet mot slutten av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet. Både hekker og en del trær langs murene har i perioder vært skiftet ut.
Men - den som leter, skal finne: Plener vokser og kan dekke over helleganger og gamle bed. Under gressmattene har en funnet flere gamle hageganger som er tilgrodd. Dette gir
oss opplysninger om hvordan hagen tidligere har sett ut. Det finnes også flere planer/ kart over eiendommen.
Den eldste kjente planen er fra ca 1840-50 (Joachim Frieles periode), en neste fra 1905 og en fra 1929-30 (begge fra familien Michelsen tid). En siste tegning er laget etter siste verdenskrig av Magne Bruun. Om man sammenligner funnene en har gjort med de planene man kjenner, synes planen fra 1905 å passe best, kanskje med noen endringer som er gjort foran hovedtrappen i en senere periode.
Et annet viktig funn er at hagen har hatt to dammer, etter tradisjonen en oval andedam litt nordvest for hovedhuset, samt en mindre dam, som kun er tre meter i diameter. Denne er gjenfylt, men kan fremdeles sees i hagens østre del, like ved muren. Den må ha vært for karpefisk, som en mellomstasjon for fersk fisk til bruk i datidens kjøkken. Begge dammene er inntegnet på kartet fra 1905, men de må åpenbart være vesentlig eldre, kanskje fra 1700-tallet. Dammer til pryd og nytte var en viktig del av hagemoten gjennom det århundret.
Om vi leter i litteraturen, ser vi at Ove Holm i 1725 kjøpte eiendommen. Han var ganske velstående, og finansierte blant annet den store altertavlen i Korskirken. Han kan utmerket godt å ha gjort noe med hagen.
Senere var det flere eiere før kjøpmann Christoffer Gerhard Ameln kjøpte eiendommen i 1781. Han ryddet marken og det er kjent at han brukte 4381 riksdaler på nytt våningshus.T il den innhegnede frukthagen og til gårdsplassen la han ut vel 884 riksdaler. Ameln fornyet også borggården, bygget nytt vognskjul og forpakterhus, samt satte gården med gjerder i førsteklasses stand.
Vi skal ikke utelukke at Ameln kan stå bak lindealleen og kanskje også dammene. Dette var i en periode hvor Bergen generelt hadde god økonomi, og mange av lyststedene som fantes rundt om datidens Bergen, som Damsgård, Gravdal og Stend ble etablert eller fornyet på denne tiden. Joachim Friele kjøpte eiendommen i 1840 for 6100 speciedaler1 og bygde på huset. Plan for oppgradering av hagen finnes også, men ingen ting er gjenfunnet i hagen.
Derimot overtar Marie og Niels Johan Michelsen med familie gården i 1874, og nå finner en flere opplysninger. To planer/kart ( 1905 og 1929-30) og flere fotografiene gjør sitt til at en finner flere likhetstrekk med det en ser i dag. Et foto før århundreskiftet viser en stort eksemplar av en sjelden fint formklippet buksbom.
Hagestilene som lanseres i planene fra Frieles tid og fremover er litt spesielle, og har sine røtter delvis i landskapsmoten med svingede hageganger, men samtidig bygget opp mot en symmetrisk midtakse med utgangspunkt i husets form. Denne moten finnes igjen flere steder i byen gjennom 1800-tallet, blant annet den eldste utgaven av Byparken, men også i små hager.
Dokumentasjonen av hagens historie og innhold av stauder, busker og trær er på det nærmeste ferdig, og vil kunne gi et godt grunnlag for en gjennomgående restaurering av dagens hage, f. eks. tilbake til år 1905.
På Kronstad, som andre steder, har nok beplantningen startet med en nytteveksthage. Siden vi har lite eller ingenting å bygge på, må vi se litt på hva som var tilfelle ellers i Bergen, for fine prydhager fantes allerede fra midten av I 500-tallet. Renessansehagene dominerte, med sine strengt symmetrisk oppbygde anlegg gjerne oppdelt i 4-kantede felt (kvarterer).
Vårløker som krokus, snø- og klosterklokker, påske- og pinseliljer, blåstjerne og perleblom fantes alle fra midten av 1600-tallet, og finnes i hagen i dag. Plener omkranset av kantblomster kunne ofte dominere, og enkeltstående syriner og roser var gjerne plassert i disse plenene. I mindre hager var det vanlig med en tilhørende nyttevekstavdeling for grønnsaker, bærbusker, og kanskje et eller flere frukttrær, alt etter disponibelt areal.
Kronstad gård er påført med navn på kart fra ca. 1740. Huset er med, men noen hage er ikke inntegnet. Det at huset er tatt med på kartet, viser at eiendommen var viktig, og en hage kan godt tenkes å ha eksistert her.
Om en besøker gården i dag, blir man først møtt av en delvis eksisterende lindealle. Trærne er gamle, og antas å ha vært plantet omkring 1800, eller på slutten av 1700-tallet. Dimensjonene på trærne passer med det en har i alleen opp til Damsgård hovedgård og i Allegaten nærmest Geofysisk institutt (Florida).Vi vet at lindetrærne i Allegaten ble plantet i 1753.
Innenfor murene på Kronstad ser en til venstre en siste rest av en gammel hagtornhekk. Dette er et gammelt hageelement, muligens like gammelt som lindene og noen av løkplantene. De fleste av trærne forøvrig er yngre, og antakelig plantet mot slutten av 1800-tallet og gjennom 1900-tallet. Både hekker og en del trær langs murene har i perioder vært skiftet ut.
Men - den som leter, skal finne: Plener vokser og kan dekke over helleganger og gamle bed. Under gressmattene har en funnet flere gamle hageganger som er tilgrodd. Dette gir
oss opplysninger om hvordan hagen tidligere har sett ut. Det finnes også flere planer/ kart over eiendommen.
Den eldste kjente planen er fra ca 1840-50 (Joachim Frieles periode), en neste fra 1905 og en fra 1929-30 (begge fra familien Michelsen tid). En siste tegning er laget etter siste verdenskrig av Magne Bruun. Om man sammenligner funnene en har gjort med de planene man kjenner, synes planen fra 1905 å passe best, kanskje med noen endringer som er gjort foran hovedtrappen i en senere periode.
Et annet viktig funn er at hagen har hatt to dammer, etter tradisjonen en oval andedam litt nordvest for hovedhuset, samt en mindre dam, som kun er tre meter i diameter. Denne er gjenfylt, men kan fremdeles sees i hagens østre del, like ved muren. Den må ha vært for karpefisk, som en mellomstasjon for fersk fisk til bruk i datidens kjøkken. Begge dammene er inntegnet på kartet fra 1905, men de må åpenbart være vesentlig eldre, kanskje fra 1700-tallet. Dammer til pryd og nytte var en viktig del av hagemoten gjennom det århundret.
Om vi leter i litteraturen, ser vi at Ove Holm i 1725 kjøpte eiendommen. Han var ganske velstående, og finansierte blant annet den store altertavlen i Korskirken. Han kan utmerket godt å ha gjort noe med hagen.
Senere var det flere eiere før kjøpmann Christoffer Gerhard Ameln kjøpte eiendommen i 1781. Han ryddet marken og det er kjent at han brukte 4381 riksdaler på nytt våningshus.T il den innhegnede frukthagen og til gårdsplassen la han ut vel 884 riksdaler. Ameln fornyet også borggården, bygget nytt vognskjul og forpakterhus, samt satte gården med gjerder i førsteklasses stand.
Vi skal ikke utelukke at Ameln kan stå bak lindealleen og kanskje også dammene. Dette var i en periode hvor Bergen generelt hadde god økonomi, og mange av lyststedene som fantes rundt om datidens Bergen, som Damsgård, Gravdal og Stend ble etablert eller fornyet på denne tiden. Joachim Friele kjøpte eiendommen i 1840 for 6100 speciedaler1 og bygde på huset. Plan for oppgradering av hagen finnes også, men ingen ting er gjenfunnet i hagen.
Derimot overtar Marie og Niels Johan Michelsen med familie gården i 1874, og nå finner en flere opplysninger. To planer/kart ( 1905 og 1929-30) og flere fotografiene gjør sitt til at en finner flere likhetstrekk med det en ser i dag. Et foto før århundreskiftet viser en stort eksemplar av en sjelden fint formklippet buksbom.
Hagestilene som lanseres i planene fra Frieles tid og fremover er litt spesielle, og har sine røtter delvis i landskapsmoten med svingede hageganger, men samtidig bygget opp mot en symmetrisk midtakse med utgangspunkt i husets form. Denne moten finnes igjen flere steder i byen gjennom 1800-tallet, blant annet den eldste utgaven av Byparken, men også i små hager.
Dokumentasjonen av hagens historie og innhold av stauder, busker og trær er på det nærmeste ferdig, og vil kunne gi et godt grunnlag for en gjennomgående restaurering av dagens hage, f. eks. tilbake til år 1905.
