Kronstad Hovedgård har gjennom mer enn hundre år vært regnet som et av de fremste kulturminnene i Bergen. Christian Karen Wiberg, pioneren i ut­forskningen av Bergens arkitektur, tok Kronstad med da han i 1908 laget den første oversikten over den bergenske arkitekturutviklingen.

Også senere forfattere har fremhevet Kronstad, for eksempel er det av Per Jonas Nordhagen i Den store trebyen fra 1994 beskrevet som et høydepunkt innenfor Bergens-empiren og som et hus i den store stil, en lystslottype med fullt utbygget tempelfront i jonisk stil, og en aner også her de internasjonale forbildene omstøpt i den lokale trebygningsteknikk.

Et uttrykk for Kronstads verdi som kulturminne er at anlegget er fredet.
I 1920 ble den første bygningsfredningslaven vedtatt, en lov som gjorde det mulig for Staten å frede historisk og arkitektonisk verdifulle bygninger, for å sikre at de ble bevart for ettertiden. De følgende årene utarbeidet Den antikvariske bygningsnemnd, en offentlig ekspertkomite, lister over bygninger som skulle fredes. Kronstad ble tatt med med den begrunnelse at Kronstad er ved siden av Christinegaard det fornemste empireanlæg ved Bergen med sin store to-etages hovedbygning med lavt utsvaiet valmtak og den tempelfrontagtige portikus med sine joniske søiler som korresponderer med joniske pilastre paa væggen inden­for midt paa den symmetrisk utformede havefacade.

Fredingen ble vedtatt i 1927. I dag er det Hordaland fylkeskommune som forvalter de fleste fredede bygninger i Hordaland, noe som bl.a. innebærer at alle endringer og reparasjoner skal godkjennes av Fylkeskommunen, og at man kan søke Fylkeskommunen om midler til istandsetting.

Som vi ser av sitatene, er den arkitektoniske utformingen, med tempelfront, symmetri og klassiske detaljer blitt trukket frem som særlig verdifull. Kronstad er det største blant en liten gruppe lignende lyststedshus i Bergensområdet fra første halvdel av 1800-tallet. Med to etasjer på en høy grunnmur og en dominerende plassering på toppen av høydedraget, er Kronstad det kanskje mest monumentale av alle lyststedene i Bergen. Vi vet ikke hvem som var Kronstads arkitekt. Det har vært gjettet på stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh, og det er ikke usannsynlig. Uansett hvem det var, så var det en med god kjennskap til den klassiske arkitekturens regler og til samtidens arkitektur ellers i Europa. Hovedformen, en kompakt, firkantet bygning med tempel­front midt på langsiden, har vært mye brukt i europeisk arkitektur helt siden 1500-tallet. Samtidig gjør byggemåten, laftetømmer kledd med liggende panel, Kronstad til en særpreget lokal variant av denne felleseuropeiske hustypen.

Da Kronstad fikk sin empireutforming i 1840-årene, var det via ombygging av et eldre hus som også hadde vært en praktfull bygning, men i et helt annet formspråk - 1700-tallets rokokkostil. Heldigvis ble mye av det gamle gjen­brukt. Derfor kan vi i dag glede oss over mange detaljer i frodig rokokko, som portalen mellom gårdsplassen og hagen, og en rekke dører i andre etasje. Deler av kjelleren kan være fra begynnelsen av 1700-tallet, mens de mange fine støpejernsovnene er verdifulle tillegg fra slutten av 1800-tallet. Kronstad viser dermed en rekke spor etter en lang og sammensatt bygningshistorie, der generasjoner av eiere har bygget ut, forskjønnet og modernisert.

Sammenlignet med andre hus av samme alder er Kronstad godt bevart. Siden Joachim Friele avsluttet sin ombygging er det gjort minimale endringer utvendig på hovedbygningen. Ikke minst er det verdifullt at mange gamle enkeltdeler er bevart, som de originale vinduene fra 1840-årene. Innvendig er det skjedd flere forandringer, men stort sett i mindre viktige deler av huset. Hovedrommene, som trappehallen og rekken av stuer ut mot parken, er lite endret og står ennå som helhetlige interiører i rikt dekorert senempirestil.

Ikke bare er hovedhuset bevart, men store deler av anlegget rundt: Pakter­eller tjenerhuset, stallbygningen, et lite uthus, og parken med murer, porter og gjerder. Parken er anlagt symmetrisk omkring hovedhuset, mens pakter­huset er knyttet til hovedhuset med et mellombygg og danner sammen med dette rammene rundt et gårdsrom. De ulike delene blir på denne måten ledd i en arkitektonisk helhet som gir oss et bedre bilde av hvordan man levde her - herskap og tjenere, i hverdag og fest - enn vi ellers ville fått. Dette gjør Kronstad ekstra verdifull.

På tross av at omgivelsene er bygget ut og kraftig endret i løpet av 1900-tallet, kan vi ane det opprinnelige forholdet til landskapet, med Kronstad kneisende fritt og stolt, som den mest dominerende bygningen i hele landskapsrommet rundt Store Lungegårdsvann. Det er viktig å sikre at også dette blir tatt vare på for fremtiden.